Bakgrunn
Det har over flere
år fremkommet faglige og politiske bekymringer over situasjonen
i og for det kommunale barnevernet. NOU 2016:16 Ny barnevernslov,
om sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse, NOU 2017:12
Svikt og svik av 22. juni 2017 og Riksrevisjonens rapport 3:8 (2017–2018)
om Bufetats bistandsplikt ved akuttplasseringssaker, er slike eksempler.
Regjeringsbestilte rapporter fra Vista Analyse som nr. 2015/51 Et utfordrende
samliv mellom stat og kommune, og 2016/19 om bruken av private aktører
i barnevernet – ansvar på avveie, er andre slike eksempler.
Ansatte i barnevernet
har en viktig myndighetsoppgave i og med at de er tillagt myndigheten
til å sørge for barnets beste ved å ta omsorgsansvaret fra foreldrene
og plassere barna hos andre eller på institusjon. Om nødvendig kan
tvang benyttes. Rapportene det er vist til, og den offentlige debatt,
viser at det er nødvendig med tiltak som øker rettssikkerheten for
barn og tilliten til barnevernet spesielt i disse sakene.
Barnevernets ansatte
utfører mange av sine oppgaver svært godt, men oppsummert er det
behov for forbedringer når det gjelder mer tid til det enkelte barn
og deres foreldre, rettssikkerhet, tverrfaglig samarbeid, tilsyn,
tilbud og virkemidler, barns inkludering, beredskapsordninger for
akutte meldinger, ivaretakelse av barn og foreldre-relasjoner, klasseperspektiv
og sosiale forskjeller, sikring av kvalitet på advokater, sakkyndige og
barnevernsledelse, og ivaretakelse av minoriteter som urfolk og
innvandrere. Summen av dette viser behov for en kvalitetsreform
i det kommunale barnevernet.
Det må være et mål
at barns beste ligger til grunn for alle endringer, og at familier
som sliter, tidlig skal møte engasjerte og kompetente ansatte. Tjenesten
skal organiseres som lavterskeltiltak, styrke foreldreskapet og bygge
opp rundt deltakelse og inkludering i nettverk og lokalmiljø.
Barnevern er et offentlig
ansvar, og fellesskapet skal utvikle fleksible og differensierte
tilbud av god kvalitet, sammen med ideelle tilbydere som er uten
fortjenestemotiv.
Sosiale ulikheter
i barnevernet skal reduseres, og barn og familier skal forstå og
kunne bidra på like fot, uavhengig av bosted, utdanning, økonomi
eller etnisitet.